mulde
verb
MODERAT BOKMÅLmuldet, muldet, mulding 
preteritum
muldet
perfektum partisipp
muldet
verbalsubstantiv
mulding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu`l:ə]
VARIANTmolde
ETYMOLOGI
dansk form mulde, avledet av muld, jf. tilsvarende
form molde, avledet av mold, av norrønt mold; jf. også dialektalt mylde, av norrønt mylda
BETYDNING OG BRUK
1
især landbruk, hagebruk
strø jord, muld på
; dekke over med muld, jord
EKSEMPEL
-
mulde snøen| strø muld på snøen for å få den til å smelte raskere
UTTRYKK
mulde ned
grave ned i muld, jord
| dekke med muld
; jf. nedmulde
-
gjødselen må muldes ned før såingen
-
dog tykkes mig, som om I svigter det ord, at adelskab forpligter, – som om, med hakke, plog og harv, I mulder ned kong Beles arv
-
molde ned lidt byg eller rug
mulde ut
søle eller grise til med jord
-
jeg [gikk] rolig inn og vasket hendene, enda jeg ikke hadde fått tid til å molde dem ut
1.1
grave opp (muld, jord) rundt poteter, kål o.l.
; hyppe
SITATER
-
han grov og stelte med en fortørket potetaker, som skulde muldes(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 395 1904)
-
[han] tok fatt på arbeidet, … å hyppe poteter, molde godt opp omkring risene
2
refleksivt
mulde seg
især om høns eller andre fugler
bade seg i muld, sand(jord)
SITATER
-
[høna lå] og mulded sig
-
ved stallveggen ligger hønene og molder seg
2.1
muntlig
skitne seg til med muld, jord
UTTRYKK
molde seg til/ut
skitne seg til med muld, jord
-
han hadde moldet til klærne sine
-
barna hadde lekt ute og moldet seg til
2.2
overført, muntlig, sjelden
rulle seg, kose seg (i noe bløtt og varmt)
SITAT
-
han [hadde] mollet seg i sengen med dyne og puter