Det Norske Akademis Ordbok

muhammedaner

muhammedaner 
substantiv
BØYNINGen; muhammedaneren, muhammedanere
UTTALE[muhaməda:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -aner av fornavnet til Muhammed ibn Abdullah (570–632), politisk og religiøs leder fra Medina i dagens Saudi-Arabia, som regnes for grunnleggeren av islam
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 muslim
SITATER
  • muhamedanere og christne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 434)
  • de etiopiske muhammedanere er sunnitter og skulde derfor anerkjenne islams tre første kaliffer
     (Samtiden 1935/447 Albert Brock-Utne)
  • den gjestfrihet som er en vanlig skikk blant muhammedanere
     (Gunnar Bull Gundersen Vi er så gode så 56 1975)
  • kristne og muhammedanere ber til den samme Gud og Allah
     (Kristin Hoel Før i morgen 63 1979)