Det Norske Akademis Ordbok

mott

mott 
substantiv
BØYNINGen; motten, motter
UTTALE[måt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt motti; jf. også svensk mott, av germansk, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 møll
SITAT
  • et teppe, som Gud og hvermand kunde se, at motten hadde været bort i
     (Peter Egge Inde i Fjordene 13 1920)
2 
kollektivt
 midd eller andre smådyr