mott
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; motten, motter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
motten
ubestemt form flertall
motter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[måt:]
ETYMOLOGI
jf. norrønt motti; jf. også svensk mott, av germansk, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
SITAT
-
et teppe, som Gud og hvermand kunde se, at motten hadde været bort i
2
kollektivt
midd eller andre smådyr