motre
verb
BØYNINGmotret, motret, motring 
preteritum
motret
perfektum partisipp
motret
verbalsubstantiv
motring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo`trə]
ETYMOLOGI
avledet av motor
BETYDNING OG BRUK
muntlig eller seiling
føre mindre båt med motor (f.eks. la seilbåt gå for motor)
SITATER
-
har en motret 2–3 timer i en av disse fjordene, … må en kunne gjøre regning med 4–10 sjøøretter på kiloen og vel så det(Jakt – Fiske – Friluftsliv 1954/nr. 3/70)
-
det var vindstille og grått da vi motret ut fjorden [med havseileren]
-
ro, seile, motre langs Bygdøys kyster(Kavringen 1998/nr. 12/28)