Det Norske Akademis Ordbok

motivering

motivering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; motiveringen, motiveringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
motiveringen
ubestemt form flertall
motiveringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[motive:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til motivere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
motivasjon
SITATER
  • mangler motiveringen for faget hos en enkelt elev, truer undervisningen med å ende i blasfemien
     (Kirke og Kultur 1969/1/17)
  • gjerningsmannens motivering
     (Kjell Ola Dahl Miniatyren 133 1996)
2 
begrunnelse
; forklaring
SITATER
  • han hadde hørt de andre studentenes storslåtte motiveringer for valg av fag
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • juryens motivering
     (Jan Kjærstad Menneskets matrise 170 1989)