mote
verb
MODERAT BOKMÅLmotet, motet 
preteritum
motet
perfektum partisipp
motet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo:`tə]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gi mot
UTTRYKK
mote seg opp
ta mot til seg
; manne, stive seg opp
-
mote seg opp til å spørre
-
mote seg opp med brennevin
-
hun var sint og ville en gang ha greie på dette. hun motet seg opp og fulgte etter(Arbeidets Rett 25.08.1943/4/3 Bjørn Rongen)
-
jf.kanskje [det] er derfor jeg ikke har mota meg på å ringe ham(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)