motbevegelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
bevegelse som er fremkalt
av og motvirker, hemmer en annen bevegelse
SITAT
-
hun sank sammen, men hadde motbevegelsen i seg. Hun visste hvordan en retter seg opp etter slag(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
2
bevegelse, strømning (i
åndsliv, kunst, politikk), oppstått som reaksjon mot en annen dominerende
(ytterliggående) retning
SITAT
-
det ble ikke noe av omsorgsstaten, for den politiske motbevegelse som kaltes «høyrebølgen» satte inn