Det Norske Akademis Ordbok

moské

moské 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; moskeen, moskeer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moskeen
ubestemt form flertall
moskeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[moske:´], [måske´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk mosquée, fra arabisk, grunnbetydning 'sted for tilbedelse'
BETYDNING OG BRUK
muslimenes gudshus
; islamsk tilbedelsessted
SITATER
  • ophæv paa engang de mysteriøse dogmer i kirken og moscheen, og mahomedanerne ere kristne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 361)
  • bønnenisjen i den vegg av moskéen som vender mot Mekka
     (Hans Børli Dag og drøm 27 1978)
  • på hvilken måte er du muslim – pleier du å dra til moskeen for å be – eller be hjemme en gang iblant?
     (Khalid Hussain Pakkis 34 1986)
  • i Konstantinopel fikk man … be til sin gud enten man befant seg i en synagoge, moské eller kirke
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • mamma minner oss på før vi skal legge oss at dagen etter vi må på fredagsbønn i moskeen
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 76 2020)