mos
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mosen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mosen
UTTALE[mo:s]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk mos
BETYDNING OG BRUK
1
knust (og ofte spedd og/eller kokt) masse av en matvare
eller av blandede matvarer, især av frukt eller grønnsak(er)
; stappe
SITATER
-
maten kom, to solide tallerkner med kylling og en rislignende mos
-
pommes fritesene brekker og pulveriseres til mos når jeg trykker dem ned i ketchupen(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
2
overført, muntlig
masse som ligner eller minner om mos
; knust, grøtete masse
EKSEMPEL
-
insektet ble knust til mos under skoen hans