morskne
verb
BØYNINGmorskner, morsknet, morsknet, morskning 
presens
morskner
preteritum
morsknet
perfektum partisipp
morsknet
verbalsubstantiv
morskning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo`rsknə]
BETYDNING OG BRUK
bli morsk(ere)
; bli streng
SITATER
-
da morsknet mormor og sa så strengt som hun greide, at nå skulle jeg være snill!
-
jf.– Fineste fineste sukkeskatten min, sier Mamman, men så morskner hun seg til og rister Emilie så Emilie biter seg i tunga. – Fy deg, Emilie! sier Mamman med sjørøverstemmen| gjør seg morsk