Det Norske Akademis Ordbok

morkne

morkne 
verb
BØYNINGmorknet, morknet, morkning
UTTALE[må`rknə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet (inkoativ) av morken (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
bli morken
SITATER
  • [tre]leggen morkner
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 45 1899)
  • graahvide morknende kjæver eller ribben af hval
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 70 1903)
  • dialektalt
     
    hver murknet tand
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 182 1906)
  • overført
     
    gå her og morkne i tvil og uvirksomhet
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 152 1986)
  • [han la] merke til hvorfor trappen var skjev. Fundamentet begynte å morkne
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring 243 2000)
  • vinduet er morknet helt fast
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)