Det Norske Akademis Ordbok

moring

moring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; moringen, moringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moringen
ubestemt form flertall
moringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til more, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 feste på sjøbunnen for bøye til båtfortøyning
SITATER
  • moringen, hvortil [skipet] var fortøiet med en trosse
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 9)
  • [han fikk] en moring over den høyre foten da han skyndte seg langs havnen
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)