moring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; moringen, moringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moringen
ubestemt form flertall
moringer
UTTALE[mo:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
feste på sjøbunnen for bøye til båtfortøyning
SITATER
-
moringen, hvortil [skipet] var fortøiet med en trosse
-
[han fikk] en moring over den høyre foten da han skyndte seg langs havnen(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)