Det Norske Akademis Ordbok

morin

morin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; morinen / morinet
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
morinen / morinet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mori:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk morin, trolig av latin morus 'morbærtre'; jf. engelsk moreen
BETYDNING OG BRUK
kjemisk forbindelse, fargestoff som finnes i gultre
tekstil
 ull farget med morin