Det Norske Akademis Ordbok

moratorium

moratorium 
substantiv
BØYNINGet; moratoriet, moratorier
UTTALE[morato:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin moratorium 'utsettelse', substantivert nøytrumsform av latin moratorius (adjektiv) 'som utsetter'; jf. mora
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, handel
 (midlertidig) utsettelse av gjeldsbetaling
EKSEMPEL
  • et moratorium på 6 måneder
SITAT
  • det skulle innvilges et toårig moratorium på alle lån
     (Hilmar Reksten Opplevelser 91 1979)
2 
midlertidig stans
EKSEMPEL
  • atommaktene innførte et moratorium på prøvesprengninger
SITATER
  • tidligere utviklingsspsykologi omtalte tenårene som et moratorium
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • Danmark har allerede vedtatt et moratorium på oljeleting
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 129 2024)