mora
substantiv
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moraen
ubestemt form flertall
moraer
ubestemt form flertall
morae
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin mora (flertall morae) 'forhaling'
BETYDNING OG BRUK
1
jus
forsinkelse, forhaling av betaling på forfallsdag
| jf. morarente
SITAT
-
da [byfogden i Arendal] havde erhvervet sig nogen formue, udlagde han skatterne for dem, der vare in mora med deres betaling(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 324)
2
metrikk, i klassisk verslære
mål på stavelseslengde som tilsvarer en kort stavelse
(som sammen med nok en mora utgjør en lang stavelse)
3
språkvitenskap
enhet for å måle en stavelses vekt
EKSEMPEL
-
en stavelse med to moraer kalles bimoraisk