Det Norske Akademis Ordbok

moone

moone 
verb
Informasjon
BØYNINGmoonet, moonet, mooning
preteritum
moonet
perfektum partisipp
moonet
verbalsubstantiv
mooning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk moon 'vise sin nakne bakende', til substantivet moon 'måne'; jf. måne
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 vise sin nakne bakende
SITATER
  • [NN lar] kortbuksene falle et øyeblikk på scenen og foretar det populære innslaget som gjerne kalles «mooning»
     (Aftenposten Aften 19.03.1988/22)
  • første gang Tony kom i konflikt med loven, var da han som 11-åring plaget naboen med å «moone»
     (VG 07.11.1994/21)
  • Stabæk-spiller [NN dro] ned buksa og moonet … til MIF-supporterne
     (Aftenposten Aften 27.01.1999/32)