Det Norske Akademis Ordbok

monumentalitet

monumentalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; monumentaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monumentaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monumentalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av monumental med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være monumental (storslagen eller svær, enorm)
SITATER
  • der er ingen Shakespearesk monumentalitet [i fortellingen]
     (A-magasinet 31.01.1929/12)
  • antikk formfølelse og monumentalitet
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 57 1956)
  • en forkjærlighet for monumentalitet, for det storslåtte
     (Elsbeth Wessel Wien 239 1999)
  • det hadde kommet inn en ny trass, en ny monumentalitet
     (Dag Solstad. Et festskrift til 30-årsdagen 146 1971)
  • den politisk begrunnede monumentaliteten fra mellomkrigstiden og krigsårene
     (Peter Butenschøn Byen 79 2009)