Det Norske Akademis Ordbok

monstrum

monstrum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; monstrumet eller monstretInformasjon, monstrum eller monstre, monstrumene eller monstrene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
monstrumet eller monstretInformasjon
ubestemt form flertall
monstrum eller monstre
bestemt form flertall
monstrumene eller monstrene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må´nstrum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin monstrum 'vanskapning', til monere 'advare, mane' (ut fra oppfatningen at vanskapninger varslet gudenes vrede); samme ord som monster
BETYDNING OG BRUK
litterært
 noe som er uformelig, misdannet eller har abnormt store dimensjoner
; uhyre
SITATER
  • sjøormen er et lunefuldt monstrum
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 16)
  • det sprikende monstrum [skjeletthånden] var ikke så lett å få løs
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 88)
  • Eiffel, ingeniøren som konstruerte dette monstrum av et tårn
     (A-magasinet 01.06.1929/12)
  • plateskifteren [er] et stort monstrum som fyller et helt skap under radioen og spiller alle slags plater, helt opp til ti etter hverandre uten at man behøver røre dem
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
  • de fant henne drivende først etter flere dager, oppblåst, ugjenkjennelig. Et motbydelig monstrum
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • dette monstrumet av en hus
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 287 2014)