Det Norske Akademis Ordbok

monstrans

monstrans 
substantiv
BØYNINGen; monstransen, monstranser
UTTALE[månstra´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin monstrantia, avledet av monstrans, presens partisipp av monstrare 'vise'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
 (utsmykket) beholder til fremvisning av innviet hostie eller av relikvie
SITATER
  • fra hvert et billed spiller et gjenskin af farveglandsen … paa orgelet og monstrantsen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 94)
  • præsten stod for alteret neiende og løftende monstrantsen
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 44 1858)
  • presten kom bærende på en monstrans med nattverdsbrødet (hostien) innpakket i et velum
     (Agderposten 07.06.2013/52)
     | jf. velum