monomer
substantiv
BØYNINGen; monomeren, monomerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monomeren
ubestemt form flertall
monomerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monome:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kjemi
enhet som gjentas (f.eks. et hydrokarbon) i en polymer
SITAT
-
den svenske ingeniøren Sten G. Thulin [ville] på 1950-tallet … redusere bruken av papirposer og spare trær. Han oppfant plastposen – laget av polyetylen (PE), med monomeren etylen, utvunnet fra raffinert petroleum (råolje) og naturgass – som i dag er selve symbolet på skadelig engangsplast(Naturen 2025/245–246)