monoman
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; monomanen, monomaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monomanen
ubestemt form flertall
monomaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monoma:´n]
BETYDNING OG BRUK
psykiatri, psykologi, foreldet som fagterm, især i dagligtale med svekket
betydning
person som lider av monomani
; person som er sykelig opptatt av én bestemt ting
SITATER
-
monomaner, som med syke celler og opspilede, forgiftede fanatikerhjerner forbrænder av hat til det normale
-
jeg er offentlig stemplet av ansete forbudsvenner som en monoman, der ikke kan skrive en linje som ikke handler om alkohol(Tidens Tegn 1921/299/6/3 Nils Kjær)