monomani
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; monomanien, monomanier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monomanien
ubestemt form flertall
monomanier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monomani:´]
BETYDNING OG BRUK
psykiatri, psykologi, foreldet som fagterm, især i daglitale med svekket
betydning
det å være sykelig opptatt av én bestemt ting
SITAT
-
samfundsinteresserne fortætter sig til monomani(Verdens Gang 1905/73 Nils Kjær)