Det Norske Akademis Ordbok

monolog

monolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; monologen, monologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monologen
ubestemt form flertall
monologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av mono- og en avledning av gresk logos 'ord, tale'
BETYDNING OG BRUK
1 
langt, sammenhengende muntlig utsagn (uten forventninger om eller interesse for svar)
; enetale
 | til forskjell fra dialog
SITATER
  • samtalen er naturlig for menneskene og i dramaet: men enetalen (monologen) kun ved enkelte leiligheder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 401)
  • tankespredte og bare glimtvis stimulerende monologer over norsk historie
     (Dag Solstad Roman 1987 329 1987)
UTTRYKK
indre monolog
1 
en persons samtaler med seg selv
  • jeg hevet glasset som konklusjon på min indre monolog, og sa at jeg godt kunne snakke om været
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
2 
litteraturvitenskap
 litterær fremstillingsmåte som særlig benyttes i moderne psykologiske romaner og noveller, hvor hendelser og handlingsforløp fremgår av personenes indre overveielser eller samtaler med seg selv
  • Vysotskijs indre monolog er her eksplisitt, subjektet opererer ikke lenger i det indre; det indre er blitt det ytre, uttalt
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2 
teater
 scene i skuespill hvor bare en person snakker
; teaterstykke som fremføres av én enkelt skuespiller
SITAT
  • [jeg har] gjort det kunststykke at hjælpe mig uden en eneste monolog, ja, uden en eneste «afsides» replik
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVI 249)
     | om stykket De unges Forbund