Det Norske Akademis Ordbok

monokord

monokord 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; monokordet, monokorder
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
monokordet
ubestemt form flertall
monokorder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monokå´rd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av mono- og kord, til gresk khorde 'streng'; jf. tetrakord
BETYDNING OG BRUK
musikk
 et (opprinnelig) enstrenget instrument med inndelt gripebrett, især viktig i teori og undervisning fra antikken av
SITAT
  • i maskulinum
     
    monochorden eller eenstreng-psalmodikon
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 313)