Det Norske Akademis Ordbok

monokini

monokini 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; monokinien, monokinier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monokinien
ubestemt form flertall
monokinier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monoki:´ni]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk monokini; dannet til bikini, hvor man spøkefullt har tolket dette ordet som en avledning med prefikset bi- 'to-' og byttet dette ut med prefikset mono-
BETYDNING OG BRUK
badetøy som tilsvarer den nederste delen av en bikini
badedrakt med store åpninger på siden, foran og bak
; bikini hvor overdelen og underdelen henger sammen (særlig i en stripe over magen)