Det Norske Akademis Ordbok

bikini

bikini 
substantiv
BØYNINGen; bikinien, bikinier
UTTALE[biki:´ni]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk (slang) bikini; etter stedsnavnet Bikini; navn på atoll i Stillehavet hvor prøvesprengning med atombombe fant sted i 1946, samme år som den todelte badedrakten ble lansert; trolig spøkefull sammenligning mellom virkningen av en så lite påkledd kvinne og atombomben, sett fra menns synsvinkel
BETYDNING OG BRUK
todelt badetøy eller soldrakt for kvinner, som blottlegger mye av kroppen
SITATER
  • stoffmangel tvinger øst-tyskerne til å bruke bikinis
     (Verdens Gang 1951/179/5/1)
  • [en pike] som villig poserer for fotografen i diminutiv bikini
     (Ebba Haslund Født til klovn 68 1977)
  • hun ville sole seg i bikini uten rund mage
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)