Det Norske Akademis Ordbok

monogami

monogami 
substantiv
BØYNINGet; monogamiet
UTTALE[monogami:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av mono- og -gami; jf. adjektivet monogam
BETYDNING OG BRUK
1 
etnografi
 ekteskap mellom én mann og én kvinne
; engifte
 | til forskjell bigami, polygami
SITATER
  • Schopenhauers paastand, at monogami, «engifte», var et paafund der skrev sig fra Luthers tid
     (Aftenposten 09.03.1878/2)
  • overført
     
    bare jorden og [fullmånen] i monogami, i det skjønneste, mest uforstyrrede engifte!
     (Olaf Bull Ild og skygger 91)
  • [druserne] lever i monogami i motsetning til de arabiske stammer
     (Georg Wasmuth Sejersted Arabias sorte telt 132 1953)
     | jf. druser
2 
med svekket betydning
 det å holde seg til én partner
 | jf. monogam og seriemonogami
SITAT
  • mennesker veksler mellom kjærlighetsformer, samlivsformer og livsformer så som tosomhet, enslighet, flersomhet, promiskuitet, monogami eller seksuell avholdenhet
     (Klassekampen 05.11.2007/3)