Det Norske Akademis Ordbok

engifte

engifte 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter monogami, særlig kjent gjennom Bjørnsons stridsskrift Engifte og mangegifte (1887)
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ekteskap mellom én mann og én kvinne, ev. to av samme kjønn
; monogami
 | til forskjell fra flergifte
EKSEMPEL
  • leve i engifte
SITATER
  • Schopenhauers paastand, at monogami, «engifte», var et paafund der skrev sig fra Luthers tid
     (Aftenposten 09.03.1878/2)
  • [de fleste mennesker] var polygamt anlagt og … passet [ikke] for engifte
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 63 1927)