mono
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; monoen, monoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monoen
ubestemt form flertall
monoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo:´no]
ETYMOLOGI
til mono-
BETYDNING OG BRUK
teknikk
grammofon- eller båndinnspilling på ett spor og uten stereofonisk
virkning
| til forskjell fra stereo
SITATER
-
[på radioapparatet finner man] et hovedtastatur for mono, båndspiller eller grammofon(Østlandets Blad 1969/44/12/1)
-
i mono er [radiokåsøren] ille nok. Gjengitt i stereo via en forsterker på 2 x 100 watt var han uutholdelig