modulator
substantiv
UTTALE[modula:´tor]
BETYDNING OG BRUK
1
teknikk
del av et kommunikasjonssystem som omformer informasjon
til et informasjonsbærende signal egnet til overføring via et kommunikasjonsmedium
UTTRYKK
optisk modulator
utstyr som brukes til å endre egenskapene til en lysstråle
(retning, frekvens, fase eller intensitet)
2
teknikk
del av en radiosender som preger (modulerer) bærebølgen
med signalet (tale, musikk, data) som skal overføres