Det Norske Akademis Ordbok

mobbe

mobbe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmobbet, mobbet, mobbing
preteritum
mobbet
perfektum partisipp
mobbet
verbalsubstantiv
mobbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk mob, til mob (substantiv); se mobb; jf. svensk mobba; se også mobbing
BETYDNING OG BRUK
på ondskapsfullt vis plage, pine, erte noen
SITATER
  • [den svarte] var bange for at blive mobbet af de forbitrede hvide
     (Kringsjaa 1894/III/222)
  • den første tiden prøvde de å mobbe: Dyttet, drog meg i flettene
     (Vigdis Stokkelien Alle de som lengter 14 1978)
  • en så dårlig elev kunne ikke unngå å bli mobbet
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 120 1981)
  • har det preget deg å vokse opp som jøde – at du ble mobbet?
     (Dagbladet 1980/7/20/2)
  • hvilken fadder vil vel tillate at noen forsøker å mobbe hans eller hennes fadderbarn?
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
  • hun ble frosset ut av bedriften, mobbet og baktalt
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • er det noen som mobber deg på skolen?
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 75 2016)
  • jeg mobber ingen direkte, men er heller ikke den personen som … raskest sier ifra til læreren hvis noen blir plaget i skolegården
     (Iben Akerlie Lars er lol 27–28 2016)