Det Norske Akademis Ordbok

misunner

misunner 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; misunneren, misunnere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
misunneren
ubestemt form flertall
misunnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[misu´n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av misunne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som misunner (noen)
SITATER
  • misunderes beskyldninger
     (Hans E. Kinck Guldalder 174 1920)
  • en moteforfatter som nok hadde misunnere, men neppe fiender
     (A-magasinet 29.03.1930/4 Øvre Richter Frich)
     | fra novellen «Romankongens endelikt»
  • [Mozart skaffet] seg [lett] misunnere og fiender
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 100 1943)
  • [Paganini] fikk … mange motstandere og misunnere
     (Alf Due Femten musikerskjebner 88 1948)
  • noen skeptikere, surmulere og misunnere kom han alltid til å ha mot seg
     (Tom Lotherington Wildenvey 117 1993)