Det Norske Akademis Ordbok

misunne

misunne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmisunnelse
verbalsubstantiv
misunnelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[misu´n:ə], [mi`s:unə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset mis- av unne; se også misunnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke unne
; ikke kunne se noen få eller oppnå noe uten å føle nag
EKSEMPEL
  • mange misunte ham at han fikk stillingen
SITATER
  • [kjærligheten] misunner ikke, skryter ikke
     (1 Kor 13,4)
  • [de] misundte hinanden hver liden mon
     (Hans Aanrud Fortællinger I 112 1923)
  • du misundte ham det værk
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 203 1890)
  • jeg begynte å misunne og hate alle dem som opplevde deg smile, være ivrig, full av ord og fortellerglede, hvordan kunne jeg få deg dit?
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
2 
sterkt ønske seg noe en annen er i besittelse av, har oppnådd e.l.
EKSEMPEL
  • jeg misunner deg som skal reise
SITATER
  • hun misundte isandhed ikke sin veninde
     (Alexander L. Kielland Fortuna 215 1884)
  • jeg misunte stadig pappa skrivemaskinen
     (Maja Lunde Blå 81 2017)