Det Norske Akademis Ordbok

mistel

mistel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mistelen, mistler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mistelen
ubestemt form flertall
mistler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi´st(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk mistel, tysk Mistel, usammensatte former av misteltein
BETYDNING OG BRUK
misteltein
SITAT
  • ogsaa jeg var mistelen lig, som suger af egen sin glands
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 30)