Det Norske Akademis Ordbok

mistanke

mistanke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi`staŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset mis- av tanke; trolig etter middelnedertysk misdunken 'tvil, uvisshet' (annet ledd til dunken; samme ord som tykke), påvirket av tysk Verdacht 'mistanke'; jf. mistenke
BETYDNING OG BRUK
formodning om noe utilbørlig eller straffbart
EKSEMPLER
  • fatte, ha mistanke om noe
  • nære mistanke til noen
  • fatte, ha mistanke til noen
  • forholdet vakte mistanke
  • utsette seg for mistanke
  • arrestere noen på mistanke
     | på grunnlag av mistanke
  • mistanken falt på ham
     | gikk i retning av ham
  • mistanken gikk i en bestemt retning
SITATER
  • en mistanke skyder op i ham
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 53 1886)
  • politiet foretok arrestasjonen på en løs mistanke
     (Arbeiderbladet 1927/163/1/2)
  • [han] fikk en sterk mistanke om at telefonsamtalen hadde vært avlyttet
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
stå i mistanke
foreldet
 være mistenkt for
muntlig, med svekket betydning
 anelse
EKSEMPLER
  • jeg har en levende mistanke om at vi har gått feil
  • de hadde en mistanke om at han ville låne penger
  • jeg har en mistanke om at han kommer hjem i dag
SITATER
  • det [er] en del av oss som har en begrunnet mistanke om at medieutviklingen ikke gjør mennesker mer tilfredse
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • medisin
     
    alvorlig svangerskapsforgiftning og mistanke om infeksjon i fosterhinnene kan også føre til akutt keisersnitt
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)