Det Norske Akademis Ordbok

miskunne

miskunne 
verb
BØYNINGmiskunte, miskunt
UTTALE[misku´n:ə], [mi`skunə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt miskunna, grunnbetydning 'ikke skylde noen for noe'; jf. miskunn
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
miskunne seg
 bibelspråk, religion, især om Gud
 være nådig, barmhjertig
; forbarme seg
SITATER
  • en kanaaneisk kvinne kom … og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
     (Matt 15,22; 2011: ha barmhjertighet med meg)
  • du, Herre, … miskunner deg over støv og aske
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)