Det Norske Akademis Ordbok

miskunn

miskunn 
substantiv
BØYNINGen; miskunnen
UTTALE[mi`skun]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt miskunn, grunnbetydning 'det å ikke skylde noen for noe'; jf. miskunne
BETYDNING OG BRUK
religion
 nåde
; barmhjertighet
; miskunnhet
EKSEMPLER
  • vise miskunn
  • finne miskunn
  • Guds miskunn
SITATER
  • Herren hadde gjort sin miskunn stor mot [Elisabet], og de gledet sig med henne
     (Luk 1,58; 2011: hvor stor godhet Herren hadde vist henne)
  • han [dvs. Gud] viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt
     (Luk 1,72)
  • det var Guds miskund mot os, at han saa hvordan vore hjerter er søndret
     (Sigrid Undset Kransen 42 1920)
     | jf. søndre
  • han lovet alle de syndere, som han skriftet, Guds miskund
     (Sigrid Undset Husfrue 84 1921)
  • de som hadde oppnådd Herrens miskund ved å dyppes i elvevannet
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 65 1964)
  • til den som trodde, ga Gud miskunn og nåde
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • overført
     
    han tilga ikke gamle AKPere … Andre kunne vise miskunn, ikke han
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)