misjonere
verb
MODERAT BOKMÅLmisjonerte, misjonert, misjonering 
preteritum
misjonerte
perfektum partisipp
misjonert
verbalsubstantiv
misjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[miʃone:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av misjon
BETYDNING OG BRUK
1
drive (organisert) virksomhet for å utbre en religion
(særlig kristendommen) til andre folkeslag
; drive misjon
EKSEMPEL
-
misjonere i befolkningen på Madagaskar
SITATER
-
Islam blev en missionerende religion(Samtiden 1927/367 Sten Konow)
-
nå skal dere sannelig høre åssen det gikk den første og eneste gangen jeg prøvde å misjonere blant buskfolket
2
drive propaganda for et bestemt syn, en bestemt sak
; agitere
SITATER
-
det var også misjonerende avholdsfolk blant oss, som mente at alkoholen sløvet folkets kamp
-
det var de unge menn i Orientering og Pax som støttet Bjørneboe, og som misjonerte for pornografiens fortreffelighet(Tore Rem Født til frihet 279 2010)
-
avholdsfolk kan jeg godt tåle, i alle fall de som ikke misjonerer(Mímir Kristjánsson Pabbi 30 2024)