miserere
substantiv
BØYNINGet; misereret, misererer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
misereret
ubestemt form flertall
misererer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[misəre:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin miserere, imperativ av misereri 'forbarme
seg'; første ord i Davids 51. salme (miserere
mei Deus 'forbarm deg over meg, Gud')
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om katolske forhold
katolsk kirkesang, bønn om Guds nåde (brukt bl.a. ved
tidesang, ved innvielser og begravelser)
SITAT
-
[jeg] skulde læse et miserere for alle mænd som bærer paa en uskriftet synd