Det Norske Akademis Ordbok

minør

minør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; minøren, minører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minøren
ubestemt form flertall
minører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[minø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk mineur; jf. mine og minere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
sjelden
; gruvearbeider
militærvesen
 ingeniørsoldat, særlig utdannet til og anvendt i minekrig
sjømilitærvesen
 minespesialoffiser med fenriks grad (inntil 1930 underoffiser av tredje grad)