Det Norske Akademis Ordbok

"minst ett"

22 treff

  • komplekssalt

    substantiv salt som i løsning dissosierer i ioner hvorav minst ett er et kompleksion ...
  • halvblande

    verb blande så (minst) ett av materialene utgjør (omtrent) halvparten av blandingen ...
  • veljunksjon

    substantiv disjunksjon som er sann dersom minst ett av delutsagnene er sant jf. autjunksjon ...
  • motortrafikkvei

    substantiv vei med minst ett felt av god standard i hver kjøreretning, fortrinnsvis med planskilte kryss, og kun tillatt brukt av motorkjøretøy med en viss minstehastighet, ...
  • smørebom

    substantiv feil valg av skismøring jf. smøre seg bort ...
  • azol

    substantiv organisk forbindelse hvor molekylene består av femleddede ringer med minst ett nitrogenatom ...
  • bandylag

    substantiv lag som spiller bandy ...
  • heterosyklisk

    adjektiv som danner en ring eller en syklus med ulike atomer motsatt isosyklisk ...
  • bindingstid

    substantiv herdetid, jf. binde, tid da noe(n) er bundet, ikke kan oppheves jf. binde ...
  • legere

    verb (ved smelting) danne metallblanding av to eller flere grunnstoffer hvorav minst ett er et metall ...
  • legering

    substantiv det å legere, materiale med metalliske egenskaper, sammensatt av to eller flere grunnstoffer, hvorav minst ett er et metall ...
  • middagsmåltid

    substantiv dagens (varme) hovedmåltid (inntatt på varierende tidspunkt fra midt på dagen til sent på kvelden) ...
  • tallsetning

    substantiv uttrykk som består av symboler, særlig tall og operasjoner, med likhetstegn og/eller ulikhetstegn mellom ...
  • dingseboms

    substantiv (merkverdig) gjenstand ...
  • fosterreduksjon

    substantiv det å fjerne ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap og bevare minst ett ...
  • forleden

    adjektiv som ligger forholdsvis nær forut for taletidspunktet (men minst ett døgn), jf. forrige, sist, for et par, noen få dager siden ...
  • jungmann

    substantiv sjømann (i grad mellom dekksgutt og lettmatros) som har minst ett års fartstid ...
  • kjennetegn

    substantiv tegn, eiendommelighet som tjener til å identifisere, gjenkjenne noe(n), registreringsnummer (på nummerskilt) som tjener til identifikasjon ...
  • hornmusikk

    substantiv musikk frembrakt med blåseinstrumenter, musikk-korps ...
  • mannlig

    adjektiv som er av eller er knyttet til hankjønn, motsatt kvinnelig; jf. maskulin, mandig, mannlig rim ...
  • trenge

    verb ha behov for, måtte ha jf. tiltrenge, ha, føle trang (til, etter) ...
  • kjøtt

    substantiv bløtere kroppsvev av menneske- eller dyrekropp, person (kvinne) tenkt (utelukkende) som kjønnsobjekt, (seksuell) bruksgjenstand, mannlig lem, til forskjell fra ben og b...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt