Det Norske Akademis Ordbok

minske

minske 
verb
BØYNINGminsket, minsket, minsking, minskning
UTTALE[mi`nskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til mindre; jf. minke
BETYDNING OG BRUK
1 
transitivt
 gjøre mindre
; innskrenke
; redusere
 | jf. minke, forminske
EKSEMPLER
  • minske på noe
  • minske (litt) på farten
  • minske kostnadene
SITATER
  • [klyveren] røk i filler, et varsel om at det var på høi tid å minske seil
     (Tidens Tegn 1931/29/8/2)
  • forretningene taper på grunn av minsket omsetning
     (Fremtiden 1931/177/4/1)
  • se om det kunne gjøres noe for å minske smertene
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • opp mot Vettakollen snarere øker enn minsker han tempoet
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
2 
intransitivt
 minke
SITATER
  • ansvaret minsker for den enkelte, når han har andre med sig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 206 1882)
  • om nettene merket jeg at behovet for søvn minsket
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 36 2004)
  • [jeg] så bare en lysende kule som dag for dag minsket til en halvkule
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 163 2010)
     | om månen