mile
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; milen, miler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
milen
ubestemt form flertall
miler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:`lə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk mīle, mīler; trolig fra latin miliarium 'antall av tusen' (oppstablede trestykker)
BETYDNING OG BRUK
1
stabel trestykker som under et dekke av gresstorv e.l.
forbrenner til kull
; kullmile
EKSEMPEL
-
brenne mile
SITATER
-
når reven gikk over mila, var mila ferdigbrent. Dette hadde de gjerne til merke
-
en kolabrenner som omkom i mila si| jf. kullbrenner