Det Norske Akademis Ordbok

mikstur

mikstur 
substantiv
BØYNINGen; miksturen, miksturer
UTTALE[mikstu:´r], i denne betydningen [mi´kstur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin mixtura, til mixtus, perfektum partisipp av miscere 'blande'; i denne betydningen etter engelsk mixture
BETYDNING OG BRUK
farmakologi
 blanding av flere oppløste legemidler
SITAT
  • distriktslægen kom. Lungebetændelse. Han leverte draaper og miksturer og reiste igjen
     (Knut Hamsun Siste kapitel II 364 1923)
blanding
EKSEMPEL
  • en livsfarlig mikstur av raseri og dårskap
tobakk sammensatt av flere sorter tobakk
; blandingstobakk
musikk
 orgelregister med sammenkoblede piper