mikstur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; miksturen, miksturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
miksturen
ubestemt form flertall
miksturer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin mixtura, til mixtus, perfektum partisipp av miscere 'blande'; i denne betydningen etter engelsk mixture
BETYDNING OG BRUK
1
farmakologi
blanding av flere oppløste legemidler
SITAT
-
distriktslægen kom. Lungebetændelse. Han leverte draaper og miksturer og reiste igjen
2
blanding
EKSEMPEL
-
en livsfarlig mikstur av raseri og dårskap
3
tobakk sammensatt av flere sorter tobakk
; blandingstobakk
4
musikk
orgelregister med sammenkoblede piper