mikkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mikkelen, mikler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mikkelen
ubestemt form flertall
mikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi`k:(ə)l]
VARIANTMikkel
ETYMOLOGI
etter mannsnavnet Mikkel
BETYDNING OG BRUK
1
brukt spøkefullt for å betegne reven
eller en lur person
SITATER
-
når jeg får mine ældre processer og nogle andre affærer fra hånden, så skal minsæl den højvelbårne herr Mikkel for en dag
-
jeg [fant] ulldotter efter tragedien. Mikkel hadde slaktet stakkaren
UTTRYKK
mikkel rev
reven
-
han [tok] mikkel rev midt i måltidet med en rykende varm tiur
en lur mikkel
en luring
2
muntlig, især om gutt eller mann,
brukt som sisteledd i sammensetninger hvor første ledd betegner en
dårlig egenskap
| jf. -guri
EKSEMPEL
-
dustemikkel, dåsemikkel, fliremikkel, luskemikkel, sosemikkel