mihrab
substantiv
BØYNINGen; mihraben, mihraber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mihraben
ubestemt form flertall
mihraber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:´rab]
ETYMOLOGI
fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
religion, i islam
nisje i en moské som angir
bønneretningen (mot Mekka)
SITAT
-
[moskeen er] ikke overdekorert inni, men har hovedtyngden av dekorasjonen på hovedveggen der mihraben er plassert(nrk.no 13.03.2009)