Det Norske Akademis Ordbok

mettelse

mettelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mettelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mettelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me`t:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til mette, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å mette(s)
; metning
SITAT
  • mættelse for sanseligt begær
     (Henrik Ibsen Catilina 16 1875)
2 
det å være mett
; metthet
EKSEMPEL
  • ha en følelse av mettelse