metodist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; metodisten, metodister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
metodisten
ubestemt form flertall
metodister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[metodi´st]
ETYMOLOGI
fra engelsk methodist, avledet av gresk methodos 'metode'; opprinnelig betegnelse
for medlem av kretsen rundt brødrene Wesley, som grunnla Metodistkirken
på 1700-tallet; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
medlem av metodistisk menighet
; tilhenger av metodismen
SITATER
-
methodisterne prædike sin religions-lære hvor de træffe folkeforsamlinger, som vil høre dem| i fotnote
-
opprettelsen av forskjellige dissentersamfunn på 1850-tallet, som metodister, kvekere og mormoner