Det Norske Akademis Ordbok

meteor

meteor 
substantiv
BØYNINGen; meteoren, meteorer
UTTALE[meteo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk meteoron, av meteoros (adjektiv) 'som befinner seg i høyden, i luften'
BETYDNING OG BRUK
1 
astronomi
 lysfenomen som oppstår når en meteoroide trenger inn i og brenner opp jordatmosfæren
; stjerneskudd
SITATER
  • meteorer i full fart gjennom galaksen
     (Ketil Bjørnstad Drift 36 1996)
  • hvis det ikke var for den meteoren for 65 millioner år siden, ville det kanskje ha vært du som gikk og la deg i sengen, mens jeg sprang rundt på gulvet og jaktet på insekter
     (Jostein Gaarder Maya 127 1999)
  • noe som hadde kommet fra oven, i form av en meteor, lyn, eller liknende
     (Thure Erik Lund Uranophilia 188 2005)
  • små meteorer som sugdes ned i et svart hull
     (Kurt Aust De usynlige brødre 129 2006)
  • jf.
     
    scenens kunst … må, som mørkets meteor, blænde, briste
     (Henrik Ibsen Digte 173 1875)
1.1 
muntlig
 meteoritt
2 
overført
 person med kort, lysende, kometaktig karriere
3 
foreldet
 værfenomen, værmessig manifestasjon, f.eks. vind, nedbør, temperatur