Det Norske Akademis Ordbok

mestermann

mestermann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Meistermann; opprinnelig om bøddelen som mester i forhold til sine medhjelpere; jf. mester
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITATER
  • vagtmesteren kan du sætte sammen med mestermanden; jeg skal bede om, at bergmestere og borgermestere maa blive fra kompaniet
     (M.C. Hansen Mordet paa Maskinbygger Roolfsen 36 1840)
  • under mestermands hænder tør ske, at hans sind sig til anger vender
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 59)